er i tidens l�p vokst fram fra bondeland til villastr�k. Da �landet steg�, fikk vi den f�rste faste bosetting p� O-g�rdene (Storo og Lillo), Disen og Grefsen-g�rdene. Til � begynne med veidet folk og fe over de �pne sletter (vin), som ble beitemarker noen tusen �r etter siste istid. Fast bosetting kan det ha v�rt fra de f�rste �rhundrene etter Kristi f�dsel. Villabebyggelsen kom ikke for fullt f�r i begynnelsen av forrige �rhundre. Forretninger, kaf�er og andre serviceinstitusjoner ble anlagt. Det ble bygd skoler, velhus og mye mer.
har fra de tidligste tider v�rt preget av Maridalsvannet, Akerselva, �Kjetils �s� og jordene rundt Kjels�s, Engebr�ten og Myrer g�rd. Brekke m�lle kom tidlig i gang som kvern. Fra 1557 var det jernhytter ved Oset, og p� 1600-tallet kom sagbrukene i gang, b�de p� Brekke- og Kjels�s-siden. Kj�bmann Schmelck anla Kjels�s Brug i 1856. Mustad & S�n overtok bedriften med spiker- og st�ltr�dproduksjon i 1884. Husmannsplassene rundt g�rdsbrukene ble �fortettet� med arbeiderboliger.
het i vikingtiden Fallandadal (dalen med fossefallene). Frysja (den frittstr�mmende) fikk senere navnet Akerselva. Elva ble en kraftkilde for den tekniske revolusjon p� midten av 1800-tallet. I 1845 ble Nydalens Compagnie anlagt for produksjon av tr�d og t�yer. Christiania Spigerverk satte i gang med bollesmie og spikerklipping fra 1853. Bruksskolen startet i Spinnerisalen i 1857. Sangforeningen ble stiftet i 1858. S� fulgte skytterlaget, Nydalsmusikken, misjonen og skiklubben.
Kilde: �Under �sen, langs elva� - Se ogs�: Historisk tverrsnitt
Det eldste rene historielaget i Oslo er Historielaget Grefsen-Kjels�s-Nydalen. Det ble stiftet h�sten 1979 av den aktive lokalpatrioten og amat�rhistorikeren Harry Lagert. I l�pet av de p�f�lgende �rene er det dannet ytterligere 20 lokale lag som dekker det meste av byen. Medregnet Oslos Middelalder og Lokaltrafikkhistorisk forening, har historielagene i Oslo n� sammenlagt over 7000 medlemmer med Grefsen-Kjels�s-Nydalen, Vinderen, Maridalens Venner, Oslos Middelalder, Ullern, S�ndre Aker og Groruddalen som de st�rste. Selskabet for Oslo Byes Vel og Akers Sogneselskap er ikke medregnet.
Utgir bladet P� jakt og vakt fire ganger i �ret og egen kalender. Har ogs� utgitt tre b�ker: �Under �sen, langs elva� (1984), �S�r for Maridalsvannet� (1991) og �Nord i Aker� (2004). Se historielagets hjemmeside og bildebase.