er i tidens løp vokst fram fra bondeland til villastrøk. Da «landet steg», fikk vi den første faste bosetting på O-gårdene (Storo og Lillo), Disen og Grefsen-gårdene. Til å begynne med veidet folk og fe over de åpne sletter (vin), som ble beitemarker noen tusen år etter siste istid. Fast bosetting kan det ha vært fra de første århundrene etter Kristi fødsel. Villabebyggelsen kom ikke for fullt før i begynnelsen av forrige århundre. Forretninger, kaféer og andre serviceinstitusjoner ble anlagt. Det ble bygd skoler, velhus og mye mer.
har fra de tidligste tider vært preget av Maridalsvannet, Akerselva, «Kjetils ås» og jordene rundt Kjelsås, Engebråten og Myrer gård. Brekke mølle kom tidlig i gang som kvern. Fra 1557 var det jernhytter ved Oset, og på 1600-tallet kom sagbrukene i gang, både på Brekke- og Kjelsås-siden. Kjøbmann Schmelck anla Kjelsås Brug i 1856. Mustad & Søn overtok bedriften med spiker- og ståltrådproduksjon i 1884. Husmannsplassene rundt gårdsbrukene ble «fortettet» med arbeiderboliger.
het i vikingtiden Fallandadal (dalen med fossefallene). Frysja (den frittstrømmende) fikk senere navnet Akerselva. Elva ble en kraftkilde for den tekniske revolusjon på midten av 1800-tallet. I 1845 ble Nydalens Compagnie anlagt for produksjon av tråd og tøyer. Christiania Spigerverk satte i gang med bollesmie og spikerklipping fra 1853. Bruksskolen startet i Spinnerisalen i 1857. Sangforeningen ble stiftet i 1858. Så fulgte skytterlaget, Nydalsmusikken, misjonen og skiklubben.
Kilde: «Under åsen, langs elva» - Se også: Historisk tverrsnitt
Det eldste rene historielaget i Oslo er Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen. Det ble stiftet høsten 1979 av den aktive lokalpatrioten og amatørhistorikeren Harry Lagert. I løpet av de påfølgende årene er det dannet ytterligere 20 lokale lag som dekker det meste av byen. Medregnet Oslos Middelalder og Lokaltrafikkhistorisk forening, har historielagene i Oslo nå sammenlagt over 7000 medlemmer med Grefsen-Kjelsås-Nydalen, Vinderen, Maridalens Venner, Oslos Middelalder, Ullern, Søndre Aker og Groruddalen som de største. Selskabet for Oslo Byes Vel og Akers Sogneselskap er ikke medregnet.
Utgir bladet På jakt og vakt fire ganger i året og egen kalender. Har også utgitt tre bøker: «Under åsen, langs elva» (1984), «Sør for Maridalsvannet» (1991) og «Nord i Aker» (2004). Se historielagets hjemmeside og bildebase.