Grefsenkollen

Ca. 1930

Fotograf: Thorleif Warden�r
Kilde: oslobilder.no
Eierinstitusjon: Oslo Museum
Arkiv/samling: Byhistorisk samling
Benyttet iht. Creative Commons 3.0-lisens

Grefsenkollen sportsrestaurant �pnet i mai 1927, og bygningen er nesten uforandret siden den ble oppf�rt.

Relatert informasjon

Utdrag fra boka �Nord i Aker�:

Skrevet av Finn Geiran, Historielaget Grefsen-Kjels�s-Nydalen

Helt p� toppen ligger Grefsenkollen sportsrestaurant, bygget av laftet t�mmer i en nasjonalromantisk stil etter tegninger av den kjente arkitekten Sverre Poulsen. Det var Ringnes Bryggeri som oppf�rte restauranten i 1926, p� Grefsen�sens h�yeste punkt med byens flotteste utsikt, forteller Per Kr. Fossum i P� Jakt og Vakt. Senere ble restauranten overdratt til Aker kommune mot at Ringnes skulle ha enerett til � levere �l.

Olaf Fjeld, kj�pmannen som bodde i Kapellveien og leverte varene fra sin forretning nede i byen, har fortalt om hvordan leveransene skjedde den f�rste tiden. Kj�reveien var enn� ikke ferdig helt til toppen. Varene ble kj�rt til bunnen av Akebakken, som heller ikke var helt ferdig. Her ble varene lesset over p� vogn trukket av hesten til Sigurd Trollvannet. Senere kj�rte bilen opp nesten hele Akebakken, til bunnen av den �verste �Brattbakken�, hvorfra man bar det siste stykket. Denne besv�rlige transporten ble naturligvis enklere da kj�reveien ble f�rt helt til toppen omkring 1930.

Den vanskelige adkomsten gjorde at bes�ket var d�rlig den f�rste tiden, men det tok seg opp da restaurat�ren engasjerte et jazzorkester, der ogs� Olaf Fjeld deltok, bl.a. sammen med et par br�dre. N� ble det fart i sakene. Tilstr�mningen var s� stor at man m�tte utvide fra onsdag og l�rdag til � holde �pent hele uka. Det hendte at det var s� fullt at noen danset ute p� terrassen til musikken som str�mmet ut av de �pne vinduene, har Olaf Fjeld fortalt.

Under 2. verdenskrig ble Grefsenkollen benyttet av tyskerne som radio- og peilestasjon. Den var gjerdet inn med piggtr�dsperringer og sterkt bevoktet. Stedet ble f� dager etter frigj�ringen overtatt av et Milorg-lag fra Grefsen som sikret det verdifulle utstyret.

Grefsenkollen sportsrestaurant kom snart i drift igjen, fortsatt godt bes�kt. Da den dav�rende driver annonserte driften til salgs i slutten av 1950-�rene, ble far til den n�v�rende eier valgt ut blant 50 s�kere. Det var Aage Bentzen, som startet opp i 1960. Han har fortalt at det kunne v�re s� mange gjester i helgene at man m�tte benytte traktor for � frakte tilbake stoler som de bes�kende hadde tatt med seg ut i terrenget. Ogs� om vinteren var stedet mye bes�kt, bl.a. som utgangspunkt for aketurer. De ivrigste kunne greie tre turer p� en kveld med innlagte pauser p� toppen for � erstatte v�sketapet. �Aking er en popul�r forn�yelse og sport p� klare vinteraftener, ikke minst for unge forelskede par, som gjerne tar seg opp til Frognerseteren eller Grefsenkollen�, heter det i en bok om Oslomarka fra 1938. Mange fra v�rt omr�de kan sikkert underskrive p� det, b�de den gang og mange �r senere.

Familien Bentzen har etter hvert kj�pt b�de bygninger og tomt og driver n� stedet i hovedsak som selskapslokale, men holder fortsatt �pent for publikum i helgene. Stedet er pietetsfullt tatt vare p�, med forsiktige endringer godt tilpasset den opprinnelige arkitektoniske ramme. Bygningen forteller om en restauranttradisjon som er annerledes enn den vi kjenner fra dagens �hotte� utesteder, og er derfor av stor historisk verdi.

(Teksten ovenfor er fra boka �Nord i Aker� som ble utgitt i 2004. Grefsenkollen er overtatt av nye eiere fra 1. juli 2008.)

Utdrag fra www.grefsenkollen.no:

Grefsenkollen Sportstue ble bygget som serveringssted i 1926 av Ringnes Bryggeri. Stedet �pnet d�rene 10. mai 1927, og Ringnes' �pningsfest ble avholdt 30. oktober. Bygningen er av laftet t�mmer og ble bygget i gammel stil. Lafteteknikken er spesiell fordi t�mmeret var s�rlig grovt, og alt ble hugget ut med �ks. Vei eksisterte ikke, og akebakken ble trolig ryddet for � frakte t�mmer og annet materiell til toppen. Bilveien sto ferdig i 1930.

Den gang var det store politiske krefter som la begrensninger p� alkoholservering i sentrale omr�der av Oslo. Det er blitt spekulert i om dette har v�rt noe av motivet for byggingen, som et ledd i Ringnes-konsernets markedsf�ringsstrategi. Grefsenkollen ble raskt et popul�rt utfartssted, og det blir fortalt at det var rene folkevandringen mot toppen p� s�ndager og helligdager. Brukerne var gjerne folk fra de omkringliggende bydeler. Det ble arrangert danseaftener flere dager i uken for ungdommen, som brukte kjelke ned Akebakken for � komme seg hjem igjen om kvelden. Aking var en sv�rt utbredt aktivitet. I boken �Oslomarka� fra 1938 st�r det: �P� de mange klare vinteraftner drar mange opover for efter et kort ophold p� Grefsenkollen, � ake ned igjen. Disse turene har ned gjennom �rene ikke minst v�rt popul�re blant unge, forelskede par.�

Grefsenkollen ble gitt i gave til Oslo kommune p� 30-tallet mot at det kun skulle benyttes produkter fra Ringnes Bryggeri (�lservitutt). Under krigen hadde tyskerne kontrollen over stedet og hadde blant annet mye teknisk utstyr plassert her oppe. Grefsenkollen ble brukt som base for den tyske Wehrmacht som radio- og peilestasjon. Ved frigj�ringen forlangte sv�rt unge Milorg-gutter fra Grefsen stedet overgitt. Hensikten var at verdifullt radiomateriell ikke skulle bli �delagt av tyskerne. Tyskerne etterkom ordren uten innsigelser.

Det tok noen �r etter krigen f�r stedet igjen ble popul�rt, og det ble mer ordnede forhold da Gunnar Haugen overtok stedet i 1952. P� 50- og 60-tallet var stedet igjen preget av sv�rt stor bes�ksmengde, og omr�det rundt ble flittig benyttet til diverse sportsaktiviteter som skihopping, langrenn, aking osv. I 1960 overtok familien Bentzen stedet, og i den f�rste perioden var det ofte s� mye gjester i helgene at det m�tte brukes traktor for � hente inn stoler og bord som folk hadde tatt med seg rundt i terrenget. P� 60-tallet var det omkring 10 faste ansatte bare p� kj�kkenet, og en rekke servit�rer. Flere av dem bodde p� hybler i privatfl�yen.