Grefsensetra
Ca. 1930-1940
- Fotograf: Ukjent person
- Kilde: oslobilder.no
- Eierinstitusjon: Oslo Museum
- Arkiv/samling: Byhistorisk samling
- Benyttet iht. Creative Commons 3.0-lisens
Grefsensetra var i mange år et populært utfarts- og serveringssted. Tidligere var det en husmannsplass her som ble kalt «Fjellstua». Bygningen lå der hvor Grefsenseteren Boligsameie ligger i dag. Stedet ble nedlagt på begynnelsen av 1980-tallet og ble rammet av brann 1. nyttårsdag 1988.
Relatert informasjon
Utdrag fra boka «Nord i Aker»:
Skrevet av Finn Geiran
Grefsensetra, eller bare «Setra», var gjennom lang tid et kjært sted for mange i vårt distrikt, også for befolkningen i de nærmeste områdene omkring. Den lå på venstre side et stykke oppe i Grefsenkollveien. Der «Setra» engang lå er det nå bygget boligblokker i teglstein. Mange husker vel fremdeles skiltet «God mat, øl og vin. Ikke på toppen, men fullt på høyden», en erkjennelse som nok var ganske realistisk.
Huset var reist på tuftene av en husmannsplass under Østre Grefsen på slutten av 1800-tallet og var opprinnelig bygget for gjestene til Grefsen Vandcuranstalt. Det ble åpnet for alminnelig servering etter at badet ble nedlagt. Med sin flotte utsikt over store deler av byen ble «Setra» raskt et populært utfartssted. Spesielt på sommerstid var den terrasserte hagen med småbord og kulørte lykter i trærne rammen om mangt et svermeri, men også for mer fuktige sysler. Når man bestilte en øl fra et av de nederste bordene i hagen, kom gjerne serveringsdamene med to øl i samme slengen fordi det var så langt å gå!
Også inne var stemningen livat, der de svart- og hvitkledde serveringsdamene pilte mellom bordene og sørget for at alle fikk sitt. Stedet ble i mange år brukt til fester og arrangementer av alle slag for ulike foreninger i området vårt. Selv fikk jeg sammen med flere andre 15-åringer mine første teoretiske innføringer i orienteringssportens mysterier i et rom i 2. etasje, mens tobakksrøken og allsangen steg opp fra lokalene under! Mine foreldre var nok ganske skeptiske til valg av sted for innføringen i en idrett som de for øvrig satte stor pris på.
Grefsensetra ble nedlagt på begynnelsen av 1980-tallet, og en nyttårsnatt noen år senere brant stedet ned. Det var synd. Huset hadde sjel og kunne ha blitt et utmerket grendehus for beboerne i de nye boligblokkene, selv om utsikten nok ikke lenger var den samme storslagne.
Utdrag fra boka «Seierherrene»:
Skrevet av Roy Jacobsen
Det kjørte biler opp de bratte bakkene forbi huset. Om søndagene gikk folk «på tur», menn med ryggsekker, nikkers og alpelue, de plystret, mange av dem gikk med stokk. Kvinner i ballongbukser med strikk under skoene, med skaut på hodet, de så ut som gardkjerringer, søndagstur het det, oppover i åsen til Trollvannet eller Grefsenkollen eller enda lenger, der det var hoppbakke og lange brygger utover i vannene bare til det formål å stå på og øve seg i å fiske med flue. Folk satt rundt i lyngen og ble brune av sola, de plukket bær og badet, eller bare gikk, uten verken mål eller god lønn...
Midt i uka kunne Liljan finne på at de skulle gå på Grefsensetra og drikke øl og mineralvann, sitte ute på hvite trestoler sammen med store flokker av støyende ungdom som trakk hit etter arbeidstid for å fylle den store hagen under de fargeglade lyspærene som blinket i den varme mørke sommernatta – mørke sommernetter, det var utrolig. Døgnet og gjøremålene var ikke fastlagt her i byen, man jobbet fra sju til fem, deretter fikk man et innfall, sto opp og fulgte det...
Utdrag fra boka «Vedhandler'n på Grünerløkka»:
Skrevet av Per-Erling Johnsen. Fortalt av Rolf Johannessen (1908-2000).
Vi gutta i gata vanka på Grefsensetra i fra 1932 til 1936. Vi var stort sett en «blakkmannsgjeng». Vi kjøpte et par flasker øl, som en fem-seks mann satt med hele kvelden. Det var ikke rare sakene. Men det hendte at en av gutta en gang i mellom hadde til ei flaske vin. Men det var ikke ofte. Restauratør Kristiansen sa til oss: «Det er ikke så mye penger å tjene på dere, gutter. Men det er aldri noe bråk med dere. Og gutter drar jenter, og jenter drar gutter hit. På den måten går hjulet rundt, så dere gjør nytte for dere.» Fire dager i uka i fire år var vi der, og til og med to julekvelder blei vi invitert. Kristiansen hadde forresten en utkaster, Batling Simon, som i sin tid hadde vært sparringpartner for Otto von Porat.
Vi gikk den gangen fra Hasleveien og opp til Grefsensetra og hjem igjen utpå natta. Hvor lang tid det tok oss har jeg aldri tenkt over. For du veit, vi hadde jo jentene å følge hjem, så det gikk ikke så lite tid til det også. Det var forresten på dans på Grefsensetra jeg traff'a Berit, hu som blei kona mi. Både Berit og jeg vanka der, så det blei til at jeg fulgte'a hjem. Det utvikla seg stille og rolig, vi hadde jo skauen å kline i...
 | Se opptak med vedhandlerne Rolf og Birger Johannessen på YouTube |