02.12.2011
Debatten raser om hvordan inngangspartiene skal se ut, og – ikke minst – om fargevalg. Det er bra! Det er akkurat det styret har invitert til.
Det overordnede mål med fornyelsen er å gjøre inngangspartiene penere, samt gjøre det lettere å finne frem i boliganlegget.
Det er nå like før anbudsdokumentene skal sendes ut. Her følger derfor litt informasjon om status pr. nå – etter de siste innspillene fra beboerne.
Mye av engasjementet fra beboerne dreier seg – ikke overraskende – om farger og fargevalg. Hvis det er nærmere 1000 beboere i SGT, så er det antagelig omtrent like mange synspunkter på valg av farge: Noen liker moren, noen foretrekker datteren. Derfor først litt om farger.
For fire år siden, i 2007, fikk daværende styre utarbeidet en Mulighetsstudie fra arkitektfirma Askim Lantto om fornyelse av inngangspartiene. Styret ønsket en bredere vurdering, og ba også arkitektfirma Hille-Melbye utarbeide en slik Mulighetsstudie året etter, i 2008.
Det er store likhetstrekk mellom de to forslagene. Begge firmaer foreslår
Det interessante er at begge firmaer foreslår fargene rød, gul, grønn, blå som markering av hver inngang – med noe variasjon i plassering og utføring. Forslagene viser også noe ulik utforming av skilt og farge/mørkhet på gulvene. Men ellers er de påfallende like.
Styret har landet på at det skal brukes farger, men på en diskret og dempet måte. Farger gjør det lettere for både beboere og gjester å finne frem i boligene våre. Det er også et poeng at bygget – ved bruk av farger og kontraster – vil bli mer tilgjengelig for eldre og svaksynte. Etter styrets oppfatning vil farger også forskjønne anlegget – ved forsiktig, men tydelig bruk.
Men mer om fargevalg lenger ned i artikkelen.
Arkitektfirmaet Hille-Melbye (som i sin tid tegnet bygningene i Grefsenkollveien 12) fikk oppdraget med å utarbeide en Helhetlig plan for fornyelse av inngangspartiene. Skisseprosjekt forelå i januar 2010. Dette ligger til grunn for styrets pågående arbeid med materiale til anbudsinnbydelse.
Grefsen Terrassehus ble planlagt og bygget i slutten av 60- og begynnelsen av 70-årene. Et forbilde var den franske arkitekten Le Corbusier, kjent for sine store betongbygg i grønne omgivelser («lys og luft»), i lys betong og primærfargene rød-gul-grønn-blå som innslag.
Vårt terrassehus, med sine fem 10-etasjes blokker med «hengende hager», ble oppført i nøktern standard, i hvitt/grått og med oker-brune vinduer. I hovedinngang DE ble det murt benker og blomsterkasse. Etter svensk mønster var det lagt opp til servicefunksjoner som barnehage, beboerhotell, og mange fellesrom – uvanlig på den tiden i et privat boligprosjekt. Ikke alt fungerte etter hensikten. Beboerhotellet ble jo også senere omgjort til butikk, som enda senere ble lagt ned.
I årenes løp er det gjort en del endringer/vedlikehold. Ganske raskt kom blå markiser på plass, etter hvert kom sykkelboder og garasjedører. På begynnelsen av 90-tallet ble det satt opp lyseblå veggfliser samt gulvfliser i vestibylene, korridorene ble malt gule med blå dører, det ble teppe på gulvene. I garasjeinngangene fikk veggen mørk teglsten.
Garasjeetasjen: Ute slemmes de mørke teglveggene lyse. På gulvet legges nye fliser i mørk farge. Innvendig byttes de lyseblå veggflisene med nye hvite fliser (store, på høykant), på gulvet nye fliser i mørk farge. Hvite himlinger.
1. etasje: De lyseblå veggflisene erstattes med hvit/lys maling (som i dag). AB, BC og CD beholder gulvflisene. I DE erstattes teppegulvet av nye mørke fliser. Hvite himlinger.
2. etasje/baksiden: De lyseblå veggflisene erstattes med hvit/lys maling. Eksisterende gulvfliser beholdes. Over inngangsdørene settes en enkel baldakin.
Trapperommene: Males med hvite/lyse vegger (som reposene i dag) og grå gulv.
Oppgangfargene: Det er foreløpig ikke nøyaktig bestemt hvor oppgangfargene skal brukes. I garasjeetasjen og første etasje vil fargene bli brukt på noen veggfelt ved inngang/vestibyle, evt. på branndørene og på skilt samt på søylene i 1. etasje (som det er én av i hver oppgang). Styret vurderer ulike alternativer. På baksiden vil kun det lille feltet over inngangsdørene få oppgangens farge.
Generelt: Garasjeetasjen skal vaskes, ny belysning monteres. Nye skilt og oppslagstavler kommer opp.
Skilting: På broene, foran hver inngang og på baksiden skal det settes opp tydelig bokstav-skilt i oppgangfarge, med belysning bak (som vist på beboermøtet).
Utover tidligere innspill på beboermøter (avholdt høsten 2009 og i forrige måned) er det nå i siste fase – etter at fargeprøver har vært stilt ut i 1. etasje – kommet inn 10 skriftlige kommentarer (via Terrasse-tanker på hjemmesiden og e-poster til styrekontor/styremedlemmer):
Det var antakelig uklokt av styret å sette ut de foreløpige fargeprøvene uten å angi noe om hva som ellers skal gjøres/i hvilken sammenheng de skal sees i. Kommentarene bærer også preg av at det var få som deltok på beboermøtet i oktober.
Dagens nybygg i hvitt/grått og glass kan gjerne ha trendy markeringsfarger. Det er styrets oppfatning at vårt store boliganlegg fra 70-årene bør forholde seg til den tids arkitektur og nøkterne standard, men gjerne «spritet opp» med moderne skilt og belysning. De fire markeringsfargene understreker dette, og vil sammen med god belysning gjøre det lettere å finne frem, spesielt i garasjeetasjen.
Når det gjelder selve fargenyansene er styret enig i at flere av fargeprøvene ikke er gode. Vi ønsker en klarere blå (mindre lilla), en klarere rød og evt. grønn.
Disse fargene går ikke godt sammen med 90-tallets gule korridor og blå dører. På sikt (2013-14?) ønsker styret å endre dette mer i tråd med opprinnelig arkitektur, f.eks. male korridorene hvite/lyse og inngangsdørene i en mørk grå farge, boddørene eventuelt i en lys grå farge. Dette vil styret komme tilbake til. I 2012 tas det sikte på å skifte de oker-brune korridorvinduene til nye hvite, i tråd med de nye vinduene i reposene (skiftet 2010).
Når det gjelder bruk av «blomsterrommene» tar styret gjerne i mot forslag!
16.06.2006: Historisk dokument | |
24.02.2008: Boliger med nogo attåt | |
Boliger med nogo attåt – nye bofellesskap i et historisk perspektiv (PDF) |