Unngå vannskader
25.09.2010
Vannskader er blant de verste skadene du kan få i boligen. Hele 500.000
nordmenn har opplevd vannskader i hjemmet sitt. Sannsynligheten for å komme hjem til en vannskadet bolig er høyere enn for å
rammes av innbrudd. I gjennomsnitt registreres det 200 vannskader i norske
boliger hver dag. I 2009 erstattet norske forsikringsselskaper nærmere 70.000 vannskader med utbetalinger på nærmere
tre milliarder kroner. Dette er en dobling på ti år, og hver fjerde krone
forsikringsselskapene betaler ut i erstatning går til vannskader.
Når rør og koblinger ryker uten forvarsel, skjer skaden raskt, og den blir
ofte veldig stor - selv når folk er hjemme. De største og mest alvorlige
vannskadene skjer når det tar lang tid før lekkasjen oppdages - for eksempel når
det ikke er noen til stede på grunn av ferie eller annet fravær. Mange vannskader kan imidlertid unngås eller begrenses med forebyggende tiltak og ved å vise større aktsomhet. Her er noen tips:
Sjekk varmtvannsberederen
Kontrollér at berederen ikke lekker og at koblingsrørene er
rustfrie. En vanlig varmtvannsbereder har en levetid på 20-30 år, og de
opprinnelige berederne i Grefsen Terrassehus er nå snart 40 år gamle (produksjonsåret er stemplet på berederen).
Sannsynligheten for at de ryker - med påfølgende vannlekkasjer og følgeskader
hos naboene - er dermed stor. Styret anbefaler at alle som har originale
beredere bytter ut disse.
Steng hovedstoppekranen ved fravær
- Steng hovedstoppekranen når leiligheten står tom i mer enn to dager.
- Alle som bor i leiligheten må vite hvor hovedstoppekranen befinner seg og hvordan den brukes.
Sjekk
hovedstoppekranen jevnlig
- Fire av fem stenger aldri vanntilførselen til boligen.
- Det kan føre til at stoppekranen «gror fast» og at den ikke lar seg stenge når man virkelig trenger det.
- Test derfor stoppekranen med jevne mellomrom, og sjekk at den fungerer som den skal.
Sjekk kraner, rør og koblinger
- Sjekk at kraner, rør og koblinger er hele og tette.
- Sjekk at det ikke er fukt/lekkasje i eller under kjøkkenbenken eller
under oppvaskmaskin/vaskemaskin.
Skift ut gamle slanger
- Gamle og morkne slanger bør byttes.
- Skift ut vannslanger som er eldre enn ti år.
- Vær oppmerksom på at
avløpsslangene også kan ha lekkasjer.
Tilsyn med vannførende maskiner
- Ikke la vaskemaskiner, oppvaskmaskiner eller tørketromler stå på når du
sover eller ikke er hjemme.
- Husk at det kan oppstå både vannskader og brannskader mens maskinene er i
bruk.
- Steng vanntilførselen til vaskemaskin og oppvaskmaskin når maskinene ikke er i bruk
(hvis de har egen stoppekran).
Montér lekkasjestopper
Vannførende maskiner som monteres i kjøkken eller i andre rom uten sluk,
bør sikres ved å montere lekkasjestopper.
Dette stopper uønsket vannutstrømning.
Rens sluk og avløp jevnlig
- Sjekk at alle sluk og avløp er åpne og ikke har lekkasjer.
- Husk åpning og rensing av vannlåsen.
- Benytt ikke toalettet som «søppelkasse» (kast ikke bleier, kluter og
lignende i toalettet)
Hvorfor?
Gulvsluk i baderom/vaskerom tar unna tusenvis av liter med avløpsvann
fra dusj, badekar, vaskemaskin og servant. Sammen med vannet følger
det med mye hår, lodotter, såperester m.m., og ikke alt blir borte.
Over tid lagrer det seg mye smuss i sluket som kan føre til tette
utløp og forårsake vannlekkasjer ned i underliggende etasjer eller
tilliggende rom. Overganger mellom sluk, membran og gulvbelegg er
spesielt utsatt. For å unngå forstoppelser og lekkasjer, må derfor sluket renses
jevnlig.
Det kan for øvrig være
begrensninger mht. hva som dekkes av forsikringen hvis det oppstår vannskader som
følge av tette sluk.
Hvor ofte?
- Sluket bør renses minimum to ganger i året, gjerne
oftere - f.eks. månedlig.
- Husk at jo oftere du gjør det, desto mindre utrivelig blir jobben. Ikke
vent til forstoppelsen oppstår!
- Har du
vaskemaskin på badet, kan det være nødvendig å rense sluket hyppigere
på grunn av lo-ansamling fra skyllevannet.
- Sjekk jevnlig at ikke vannstanden i sluket stiger når det tappes vann.
Hvis dette skjer, må sluket renses så snart som mulig.
Hvordan?
- Før du renser sluket, må du først fjerne slukristen. Husk at slukristkanten kan
være skarp. Bruk gummihansker!
- Nede i sluket ligger vannlåsen. Denne løftes forsiktig opp, enten ved
hjelp av en hank på selve vannlåsen, eller ved å ta tak i kanten og dra opp.
- Vannlåsen rengjøres med varmt vann og fettløsende vaskemiddel (ikke
grønnsåpe).
- Ta ut alt hår, lodotter, støv, papirrester og annet smuss som måtte ligge nede i bunnen av sluket.
- Rengjør deretter slukbunn og vegger med f.eks. en toalettbørste eller en
gammel oppvaskbørste.
- Hvis rørene ut av sluket tetter seg, kan en klosettpumpe (gummikopp med
treskaft) være nyttig.
Kjemikalier
- Hvis du har behov for kjemikalier til rengjøringen, så pass på at du
ikke bruker noe som er til skade for rørene. Enkelte kjemikalier kan skade
plastrør.
- Tette sluk kan behandles med
Mudin eller et tilsvarende produkt.
- Plumbo anbefales ikke - det utvikler varme og kan forsteine seg i rørene.
- Ved vond lukt kan det hjelpe med litt klor eller salmiakk.
Tilgang
- For å kunne rense sluket jevnlig, må det være lett tilgjengelig.
- Hvis sluket
er skjult under dusjkabinett, badekar eller en
tung vaskesøyle, blir nødvendig rensing av sluket sjelden
eller aldri gjort.
- Ved oppussing av baderom er det derfor viktig at sluket
ikke blir plassert under installasjoner som det
er vanskelig eller umulig å flytte på.
Bruk fagfolk
- Bruk alltid fagfolk til å utføre vanninstallasjoner.
- Har du behov for å få utført rørleggerarbeid, bruk en godkjent
rørlegger. Det gir deg større sikkerhet.
- Ved rehabilitering av bad/våtrom, anbefales det å benytte
håndverksbedrifter med godkjenningsbevis iht.
våtromsnormen.
- Skal du pusse opp våtrom, bør du sørge for at rørleggeren monterer et
vannskadesikkert og vedlikeholdsvennlig sanitæranlegg. En vannskadesikker
installasjon er rimelig i vedlikehold, kan lett skiftes ut eller forandres
og du unngår unødvendige vannskader.
- Spør fagfolk om råd hvis du har spørsmål eller behov for mer
informasjon.
Når skaden har skjedd
 |
Hvis du oppdager en vannlekkasje, må du gjøre følgende:
|
- Steng vanntilførselen med hovedstoppekranen så raskt som mulig.
- Ta kontakt med vaktmester (mandag-fredag kl. 06.00-14.00),
beredskapsgruppa (utenfor vaktmesters
arbeidstid) eller direkte med rørlegger ved behov.
- Ta kontakt med forsikringsselskapet, og avtal videre fremdrift mht.
bistand fra skadebegrensningsfirma, besiktigelse, taksering av skader m.m.
- Gjør ditt beste for å avgrense skadeomfanget. Start straks arbeidet med
å berge verdifulle gjenstander og løsøre over i tørre rom. Tenk spesielt på
viktige papirer, bilder, teknisk utstyr o.l. som ikke tåler vann.
- Start så med å tørke opp/fjerne vannet. Ikke vent på skadehjelperne -
selv om du har kontaktet dem. Start selv arbeidet med å få bort vannet. Bruk
kost, bøtter m.m. for å få vannet til avløp. Skadene blir mer omfattende om
ikke vannet fjernes umiddelbart.
- Når brannvesenet, rørlegger eller skadebegrensningsfirmaet kommer, har
de profesjonelt utstyr til å suge opp vann. De sikrer verdier, møbler og
inventar, oppretter provisorisk strømforsyning samt etablerer
avfukting/ventilasjon.
- Ta kontakt med ditt eget forsikringsselskap angående skader som dekkes
av hjemforsikringen din (innbo, løsøre, ansvar m.m.).
- Ta kontakt med styrekontoret angående skader som dekkes av
sameiets huseierforsikring.
Forsikring
- Forsikring dekker vannskader som oppstår plutselig og uforutsett.
- Skader som skyldes drypplekkasje over tid - f.eks. langvarig vannsøl som
følge av dryppende kraner - regnes ikke som vannledningsskade og erstattes
ikke.
- Dersom en eventuell lekkasje fra en original varmtvannsbereder
forårsaker følgeskader, anses dette som uaktsomt, og seksjonseierens
egenandel vil bli forhøyet. Jf. kunngjøring
fra styret pr. 19.12.2005.
- Skader som dekkes av sameiets huseierforsikring må meldes til styrekontoret.
Kilder og relatert informasjon
Tips og anbefalinger?
 |
Har du tips, synspunkter eller anbefalinger i tilknytning til forebygging av vannskader i Grefsen Terrassehus?
Kontakt webredaksjonen |
