03.11.2009
- Målet med dugnaden er å få rensket opp i en del skuffer og skap i de tusen hjem, slik at gamle leker, hårfønere, elektriske tannbørster, lommelykter o.l. kommer opp fra skuffen og leveres dit det hører hjemme - hos en forhandler av tilsvarende produkter eller en kommunal gjenvinningsstasjon, sier Guro Kjørsvik Husby i Elretur AS.
I tillegg til annonser og informasjon, blir det forskjellige kampanjer rundt omkring i landet. Noen steder er Operasjon Dagsverk engasjert. I Oslo er ni skoler med på dugnaden, og de konkurrerer om å samle inn mest mulig småelektronikk. Hver elev på disse skolene har fått utlevert et nett som de skal fylle med duppeditter og levere til Renovasjonsetaten. Den skolen som samler flest kasserte duppeditter i kilo per elev er med i trekningen av kr 15.000.
Hvis du ikke får besøk av noen som samler inn dine gamle og defekte duppeditter i kampanjeperioden, så husk at EE-avfall alltid skal leveres til miljøstasjoner, gjenbruksstasjoner eller til forhandlere av tilsvarende produkter (les mer nedenfor).
Elektriske og elektroniske produkter betegnes som EE-avfall når de kasseres. De fleste EE-produkter inneholder forurensende helse- og miljøfarlige stoffer, som f.eks. bromerte flammehemmere, PCB, bly, kadmium og kvikksølv. Samtidig er dette verdifulle ressurser som man ønsker å ta vare på og gjenbruke. Nesten alt av EE-avfall brukes om igjen, og i Norge er gjenvinningsprosenten på ca. 90 %. Det er derfor viktig at EE-avfall samles inn og behandles på en forsvarlig måte.
Komfyrer, vaskemaskiner, tørketromler, støvsugere, PC-er, PC-skjermer, skrivere og annet datautstyr, TV-er, radioer, stereoanlegg, høyttalere, mobiltelefoner, foto- og videoutstyr, klokker, alarmer, røykvarslere, varmeovner, lamper, lysstoffrør, lyspærer, kopimaskiner, vaffeljern, strykejern, hårtørrere, brødristere, elektrisk verktøy, elektrisk leketøy, blinkende joggesko, ledninger/kabler m.m.
Hvis kasserte EE-produkter havner på avfallsdeponiene, vil de farlige stoffene etter hvert vaskes ut og havne i naturen sammen med sigevannet. Det kan være til skade for både mennesker, dyr og natur. Undersøkelser har vist at hver husholdning i Norge i gjennomsnitt kaster 5,5 kilo småelektronikk i restavfallet hvert år. Det blir 12.000 tonn til sammen som ikke behandles på riktig måte og som kan skade miljøet...