Historien om bodene

02.02.2011

Som følge av en engasjerende debatt om bodsituasjonen i Terrasse-tanker i vinter, har styremedlem Sunniva Jakhelln gjort et dypdykk i historien om bodene: Hvilke regler gjaldt da blokkene sto ferdig i 1973? Og hva har skjedd siden?

Les her hva Sunniva fant:

Sameiet vårt har lite bodareal, både i forhold til kravene da blokkene ble oppført på begynnelsen av 70-tallet, og det som kreves ved nybygg i dag. Samtidig har folk langt mer utstyr nå, særlig innen sportsutstyr som kjelker, ski, snowboard etc., men også klær og annet gods.

I korridorene i 4. og 8. etasje er det fellesboder på vel 3 m2, som de tre tilstøtende leiligheter deler. Da flere sameiere har lurt på hvordan disse bodene kan/bør deles, har jeg sett litt på dette, etter først å ha tatt for meg bakgrunnen for at problemet har oppstått. Det er verdt å merke seg at byggeselskapet i sin tid foreslo at de store leilighetene benytter arealet på begge sider og hybelen arealet midt i mot, uten at dette ble nedsatt skriftlig.

Hva gjaldt da blokkene ble bygget?

Approbasjon av 08.07.1970 viser til bygningssjefens sirkulære 41/59 vedrørende innredning av birom i kjeller og på loft. Disse fastsetter bl.a. at det skal være følgende:

• Oppbevaringsbod for klær m.v. på minst 4 m2. Hvis boden innredes direkte i forbindelse med leiligheten kan den innskrenkes til 3 m2, evt. erstatte garderobeskap når størrelsen økes tilsvarende.
• Matbod i kjeller, minst 1,5 m2.
• Fellesrom, 1,5 m2 pr. leil, separat for sportsutstyr og barnevogner i større anlegg.
• For 1-roms leil. og hybelleil. kan krav til klesbod, matbod og fellesrom reduseres med 50 %.

Grefsen terrassehus ble oppført med langt mindre bod- og skapareal enn fastsatt i bygningssjefens sirkulære 41/59. Ingen av leilighetene hadde klesbod (kott) på 4 m2. Den minste 3-roms leiligheten (3B) kom nærmest med 3,8 m2. Noen av bodene er «fratrukket» skap i leiligheten, men de er altfor små (ca 2 m2) og ligger i kjelleren. Bare den store 3-roms leiligheten (2) har bod i leiligheten. Matboder finnes ikke, derimot felles boder for sykler i garasjeetasjen.

SGT - OVERSIKT OVER SKAP- OG BODAREALER - oppført ved ferdigstillelse i 1973-74.

Tallene baserer seg på salgsprospekt av 1972, samt kontrollmåling:

Klage til byggeselskap og bygningsråd

Sameiet klaget bodsaken både overfor arkitekt/byggeselskap og bygningsrådet (23.04.1974). Klagen førte bl.a. til at Sameiet overtok «gratis» den 20 mål store baktomta fra byggeselskapet. Leiligheter uten kjellerboder fikk boder i tilfluktsrommet. Utover dette fikk sameierne ikke tilført større bodareal - det var ikke noe ledig areal å ta av.

Forskrift for nybygg i dag

Teknisk forskrift juli 2010 fastsetter innvendig oppbevaringsplass eller bod på min. 3 m2, for 1 roms leil. 1,5 m2 eller min. 2 m skap. I tillegg skal hver leilighet ha bod på min. 5 m2 for sykler, sportsutstyr, barnevogner mm. Det er verdt å merke seg at en slik forskrift ikke har tilbakevirkende kraft.

Problemstilling

Sameiet vårt har eksistert i nesten 40 år. Det er mange som har bodd her helt siden starten, og trives veldig godt - dårlige boder til tross! Mange av leilighetene har gjennomgått store forandringer, særlig på kjøkken- og skapfronten. Skap er revet, stuer utvidet, og nye eiere bemerker at det er lite skapplass!

Alle leiligheter, unntatt den minste 3-roms leil. (3B), har (hadde) et ekstra skap i entré/hall/stue. Det er derfor denne leiligheten som har vunnet i «bodlotteriet»! - og fått stor kjellerbod, med god utforming. Det er bare den største 3-roms leil. (2), som har bod i leiligheten. 2-roms leil. (1) i første etasje har egen bod i korridoren, vis-à-vis leiligheten. Disse to leilighetstyper har ingen kjellerbod, og er tilvist bod i tilfluktsrommet.

Deling av fellesbod i 4. og 8. etasje

På bakgrunn av ovenstående redegjørelse kan man se for seg fire alternativer for deling:

1. Arealet deles etter bygningssjefens sirkulære 41/59 (ved approbasjon av blokkene i 1970): De to store leilighetene benytter 2/5 av arealet hver, hybelleiligheten 1/5 av arealet. En praktisk løsning kan være at de store leilighetene benytter arealet på begge sider og hybelen arealet midt i mot, slik foreslått av byggeselskapet.
2. Arealet deles etter «sameiebrøken». Sameierne må selv finne en praktisk løsning.
3. Arealet deles «likt» (1/3 på hver).
4. Arealet deles etter «felles enighet».

Som tidligere omtalt på sameiets hjemmeside kommer ikke styret - etter å ha behandlet saken på styremøte 12. januar 2010 - til å ta noe initiativ til å utarbeide skriftlige retningslinjer. Men det står selvsagt enhver fritt til å foreslå dette på sameiermøtet.