Forstørr bilde Forstørr bilde
Forstørr bilde Forstørr bilde

Reparasjon av betongskader

12.10.2005

Vi viser til innlegg i gjesteboka den 26.09.2005 om boring i tilsynelatende pene vegger på terrassene. Styret har fått konsulent Olav Ødegård (som OBOS Prosjekt AS bruker som ekspert) til å gi en uttalelse.

Spørsmål:

Er det noen som vet hvorfor det borres i store mengder også i de tilsynelatende pene og fine veggene på terrassene? Det så jo helt fint ut før de begynte å borre inne på terrassen. Jeg synes det ser litt skummelt ut. Den nye murpussen de legger utenpå her etterpå er jo ikke like holdbar som den opprinnelige støpen og jeg lurer på hvor lenge den vil sitte før den begynner å skalle av? Vil vi da få nye runder? Hvorfor begrenses ikke arbeidet til de ødelagte flatene? Og det ser helt tilfeldig ut for meg hvorfor de borrer på et sted og ikke et annet inne på min terrasse? Bare lurer. Dette er vel helt sikkert i orden får man håpe.

Svar fra Ødegård og Lund AS v. Olav Ødegård:

Hvorfor borres det i store mengder i tilsynelatende pene og fine vegger?

Omfanget av betongskader varierer mye fra terrasse til terrasse. Entreprenøren går først over alle betongflater og merker av betongskader på overflaten med spraylakk. Skadene er hovedsaklig armering som ruster og sprenger løs betongen. For en skade der en ser rustent jern som har sprengt løs overliggende betong, er det enkelt, men det er mange skader som et utrent øye ikke ser. Slike skjulte skader kan være små riss i overflaten og når en starter å meisle, finner en rust på armeringen.

Når entreprenøren frimeisler en skade med rustent jern, skal han meisle langs jernet inntil det er rent for rust. Dersom han bare hadde meislet i området som har synlige skader, ville det kommet tilsyne nye skader etter hvert. Det er derfor viktig at det meisles godt nok.

Hvor lenge går det før det er behov for nye runder?

Etter at betongskadene er frimeislet, rengjøres jernet for rust og det påføres en sementbasert korrosjonsbeskyttelse. Såret fylles opp med reparasjonsmørtel som en har god erfaring med. Etter at betongreparasjonene er utført, legges det en beskyttende maling på betongoverflaten. Dette er en beskyttende spesialmaling som hindrer sure gasser å trenge inn i betongen (kalles CO2-brems) og den er tykkere og kraftigere enn vanlig murmaling. I tillegg har den gode vannavstøtende egenskaper. På toppen av skilleveggene legges også nytt beslag som også beskytter overflaten. Alt dette gir den beste bestandighet en kan få for en betongkonstruksjon som trenger vedlikehold. Dog har alt en begrenset levetid og i fremtiden må det påregnes en ny runde med rehabilitering, men omfanget blir mindre enn nå.